De første 25 årene

Et tilbakeblikk ved Thor Johansen

Efter indbydelse gjennem Asker og Bærum Budstikke av en del schakkinderesserte herstedes blev det avholdt et mødte i Venskaben onsdag den 25.okt. 1922 til dannelse av en schakklub.

Slik lyder den første setning i Forhandlingsprotokol for Asker Schakklub. Allerede på det første møtet ble det innmeldt 31 medlemmer, noe som klart viste at det var behov for en sjakklubb i kommunen. Konstituerende generalforsamling ble fastsatt til torsdag den 2. november 1922, som regnes som klubbens stiftelsesdag. Det var først og fremst Kristian Bergheim som hadde tatt initiativet til innkallingen, og han ble da også naturlig nok valgt til klubbens første formann.

Bergheim var en meget aktiv herre med allsidige interesser. Han var en dyktig idrettsmann med særlig interesse for kombinert skirenn, og han var aktivt med ved dannelsen av idrettsklubben Frisk, som også ble stiftet i 1922. Han var også blant de første i Asker Tennisklubb, hvor han var formann i 1930. Alt dette rakk han i tillegg til å drive sitt eget agenturfirma.


Kristian Bergheim

Det var tydelig at man allerede fra første stund er opptatt av at klubben ikke skal bli en døgnflue, for bare to uker etter stiftelsen går det et brev til Norsk Schakforbund med ønske om å bli opptatt i forbundet. Man opplyser samtidig at klubben har 30 medlemmer og følgende styre:

Formann: Kristian Bergheim
Viceformann: Nils Myklebust
Sekretær: Olav Tandberg
Kasserer: H. Kirkeng
Oppmann: O. Klaveness
Suppleanter: Drevsjø og Hornsrud

Svarbrevet kommer omgående:

Vi har mottatt Deres ærede av 16.ds., og med glæde notert den nye klub som medlem av Norsk Schakforbund. Siden vi nu er saa langt paa aaret, har styret fundet det rimeligst, at den kontingent, De nu indbetaler, blir at betragte som medlemskontingent for kommende aar (1923).

Arthur Lifeldt (sekretær)

På den første generalforsamlingen ble det etter samråd med et av styremedlemmene, formannskapssekretær Drevsjø, bestemt at spillemøtene skulle holdes på Venskaben i to rom, leie inntil videre kr. 5 pr. møte. Nok en viktig beslutning ble tatt: Valg av festkomite! Disse ble valgt: O. Klavenes, R. Ekeli, K. Wettre og K. Hvalstad.

Av klubbens første budsjett finner man på inntektssiden: Innmeldingskontingent kr. 5. og årskontingent kr. 5, til sammen kr. 300. På utgiftsiden finner man bl.a. medlemskontingent til forbundet: Kr. 30 (kr. 1 pr. medlem).

På et av de første styremøtene vedtok man innkjøp av Colljins lærebok Schak. Denne bok var den gang og i lang tid nesten som en sjakkens Bibel for sjakkspillere i Norden, og ble flittig benyttet av klubbens medlemmer.

Den 8. norske schakkongres holdes i Kristiania i juli 1923. Klubben ønsker allerede nå å delta i det organiserte sjakkmiljøet, og melder på fire deltagere i klasse 2! Til dette svarer forbundet:

Til 2den klasse er i aar anmeldt hele 51 mand. I fjor strak vi os til at medta 24. Vi har derfor set os nødsaget til at foreta en sterk reduktion (i forhold til klubbernes medlemstal). Asker blir derved berettiget til at stille 2 spillere.

Nesten utrolig, men slik var det altså den gang!

Interessen ved starten og i de første årene stor, og klubben hadde et relativt stort medlemstall. Den første nedgangsperioden meldte seg likevel ganske snart, og i 1926-27 var det bare så vidt at klubben kunne holde det gående. I årsberetningen for 1926-27 kan man f.eks. lese: Styret hadde ved innsamling blant medlemmene sendt Ellingsen til kongressen (landsturneringen) i Bergen sommeren 1926, og han er siden ikke kommet tilbake! Dette var en viktig årsak til styret besluttet å ikke delta i årets (1927) kretskamper. Ellingsen var Askers første klubbmester og klubbens suverent sterkeste spiller på den tid, og hans fravær ville derfor svekke laget betydelig. Når det så bare kom 6 – 8 spillere på spillemøtene, kan man godt forstå styrets avgjørelse.

Noe nytt var likevel i ferd med å skje: Oslo og Omegn Sjakkrets ble stiftet i januar 1925. Både Asker og de to Bærum-klubbene ble invitert til å delta, men man fant ikke tiden moden til et slikt skritt. En viktig årsak var nok at reisene til Oslo kunne bli litt besværlige på sene kveldstider med langt dårligere forbindelse til hovedstaden enn i dag. Kanskje man også fryktet at hovedstadens mer rutinerte spillere ville by på alt for sterk motstand?

Etter hvert fant man derfor ut at man heller burde etablere en egen sjakkrets for de to nabobygdene, og 2. desember 1925 ble Asker og Bærum Sjakkrets konstituert, med O. B. Hammerstad (Bærum) som formann og Kristian Bergheim som viseformann. Kretsen omfattet de første årene: Asker Schakklubb, Bærum Schakselskap og Stabæk Schakklubb, og den nye kretsen arrangerte allerede i 1926 det første kretsmesterskapet for lag. Bærum ble kretsmester med to seire mens Asker måtte ta til takke med sisteplass, riktignok med knepne tap i begge kamper. Fra 1931-32 fikk kretsen en tilvekst av ytterligere fire klubber: Heggedal, Slemmestad, Nor (Lysaker) og Rex (Dikemark). Interessant er det også å notere at Småbrukerlærerskolens studenter hadde dannet sjakklubb på Sem, uten at de fant det mulig å delta i kretsens turneringer, men ønsket en uformell forbindelse med Askers klubb.

Fra 1928-29 kunne Asker Schakklubb glede seg over en stigende interesse, og det var i denne tiden klubben fikk den tilvekst av medlemmer som i mange år kom til å gjøre seg sterkt gjeldende med positiv virkning for klubben. Blant de nye medlemmene finner vi Albert Gustafsson og Lars Østenstad. Albert kom som ganske ung gartner fra Sverige, og ble snart kjent med den jevnaldrende Lars, som også hadde jordbruk som yrke.

Albert fortalte at en gang da han var hjemme på julebesøk, kom en onkel med en fin presang: et sjakkspill og en lærebok! Denne gaven ble etter tilbakekomsten til Norge flittig benyttet om vinterkveldene av de to kameratene. Etter en tid (kanskje en vinter eller to?) fikk Lars nyss om at det skulle finnes en sjakklubb i Asker, og han avla klubben et besøk for å kartlegge spillestyrken i klubben. Hans rapport til Albert neste dag var klar: Der kan både du og jeg trygt bli med! Og så sant som sagt: Da Albert ankom klubben et par måneder senere, sto det bak navnet til Lars på turneringstavlen en lang rekke med ett-tall. Dette var i 1928, og det var første gang Lars ble klubbmester!

For øvrig kan man i beretningen for denne sesongen bl.a. lese:

Der har i årets løp vært avholdt 1 generalforsamling, 1 ball, 1 simultanopvisning av Hr. Reti og 1 ved D,herrer Abrahamsen og Halvorsen, samt avslutningsfest. Det har ikke vært avholdt styremøter av hensyn til utgiftene. I forbindelse med generalforsamlingen i november 1928 hadde man for anledningen velvilligst fått Herr Helmers fra Oslo Schakselskap til å holde et foredrag om sjakkens historie samt de forskjellige mestre og spillemåter ned gjennem tidene. Herr Helmers demonstrerte også en rekke interessante partier på en tavle utlånt for anledeningen. Det var stor begeistring blandt de mange fremmøtte medlemmer.

Det kom nå noen år med et rikt, pulserende sjakkliv i kretsen. Askers spillere forsynte seg godt av premiebordet i de mange individuelle turneringene. Men selv om sjakk først og fremst er et individuelt spill, er det tydelig at lagkampene spilte en meget viktig rolle i klubbens første par tiår. Stor interesse og spenning hersket det derfor spesielt om utfallet av de årlige lagmesterskapene, og Asker Schakklubb kunne glede seg over å bli kretsmester både i 1929, 1931 og i 1937. Utenom disse kretskampene ble det også spilt en rekke vennskapskamper med et større antall deltagere.

Årsberetningen for 1932-33 vitner om en meget aktiv og vellykket sesong. Det berettes at klubbens "far", Kristian Bergheim, utklekket en plan om en firkantturnering for å markere og feire klubbens 10-års jubileum. I samråd med styret tok planen etter hvert fast form, og i september gikk det innbydelse til samtlige klubber i kretsen. I oktober startet så en individuell turnering; med fire mann fra Bærum, seks fra Slemmestad, syv fra Stabekk og syv fra Asker. Man spilte hver torsdag på Asker Hotel og de 24 spillerne dannet fire forgrupper. Gruppevinnerne spilte en finale om den oppsatte jubileumspokalen. Denne vant Slemmestads Oscar Johansen i suveren stil. I det slagne feltet finner vi Bærums Skau, Stabekks Gulliksen og Askers Lars Østenstad. Sistnevnte var allerede den gang en sterk spiller, så det er ingen tvil om at Oscar Johansen må ha vært en spiller av betydelig spillestyrke, noe som resultater fra kretskampene også bekrefter.

Turneringen ble en ubetinget suksess, noe som i første rekke kan tilskrives formann L. P. Wettres grundige forberedelse og sikre ledelse. Han fikk imidlertid god hjelp av klubbens medlemmer, og mange støttet turneringen økonomisk. Pressedekningen var også god. Foruten i lokalpressen, ble turneringen og arrangementet hederlig omtalt i Aftenposten og i Sværta (Morgenposten). Etter at turneringen var ferdigspilt, ble det (selvfølgelig!) holdt jubileumsfest med premieutdeling. De deltagende klubber var godt representert, og man kunne også glede seg over å treffe klubbens stiftere og første medlemmer. Det ble en meget vellykket fest og en verdig avslutning på jubileet og høstsesongen.

Som avslutning på beretningen for 1932-33 forteller den nyvalgte formannen, Albert Gustafsson (for anledningen vikarierende sekretær): "Bergheim har forært klubben 4 klokker. Gulbrandsen har laget kasse til klokkene liksom han har forarbeidet et demonstrasjonsbrett, en nødvendig ting for en schakklub."

Det kan saktens være av interesse å fortelle litt om nevnte demo-brett. Det besto av en finerplate med ramme rundt og med smale, horisontale hyller som man kunne plassere vanlige turneringsbrikker på, et pent stykke arbeid! Brettet eksisterte i klubben i mange år, antagelig inntil hotellet skulle rives midt i 60-årene, da klubben måtte finne annet spillelokale. Klokkekassen er fortsatt i god stand og har nå funnet sin plass i klubbens materiellskap.

I 1937 flytter Bergheim fra Asker og slutter dermed i klubben. Han får selvfølgelig mange rosende ord i avskjedslaget. I sin svartale fremhever Bergheim den enestående gode ånd som hersker i klubben, noe som gjør den til et godt sted å være. I årsberetningen skriver sekretær B. Helgesen: Denne for en klubb så uunværlige ånd er det Bergheim selv som har skapt, og den er siden vernet om og videreført av L. P. Wettre og Albert Gustafsson.

Den vellykkede turneringen i 1932 fristet til gjentagelse, og planene var klare for å markere 15-års-jubileet høsten 1937. I løpet av sommeren var det holdt en utlodding som innbragte kr. 150 netto, midler som skulle inngå i finansieringen av den planlagte jubileumsturneringen. Innbydelser ble sendt til kretsens samtlige klubber, men nå fikk man en meget ubehagelig overraskelse: I de andre klubbene i kretsen var interessen så dårlig at man fant det umulig å fortsette!

Som kjent ble kretsens klubber i 1925 invitert til å melde seg inn Oslo og Omegn Sjakkrets. For ikke å tape kontakten med det organiserte sjakklivet, benyttet nå Asker seg av tilbudet og har siden vært medlem av denne kretsen.

Noen glimt fra årsberetningen 1938-39
Styret har bestått av: A. Gustafsson, formann, J. Theige, viceformann, T. Hansen, kasserer, B. Helgesen, sekretær, og L. Østenstad, oppmann. Det har vært holdt tre festlige sammenkomster, og det har vært et glimrende år økonomisk, det beste i klubbens 16-årige historie! Etter et bra overskudd forrige år, kunne dette ytterligere økes med ca. kr. 600 etter at kassereren hadde gjennomført vellykkede transaksjoner på "lånemarkedet". (Bak denne spøkefulle betegnelse fremgikk det at Tollef Hansen med sine gode kontakter hadde fått låne Asker Skiklubbs såkalte marked, dvs. dansegulv og tilhørende aktiviteter, som f.eks. skytebane). Dette gjorde at man kunne foreta en kostbar, men nødvendig fornyelse av materiell, nemlig syv sjakkur! Medlemskontingenten er kr. 5 + kr. 0.25 pr. møte.

Sesongen var preget av stor aktivitet: For første gang deltok klubben med lag i Oslo og Omegns lagmesterskap og var påmeldt i klasse B (med 8-manns lag). Det ble tap for Stjernen og OSS, men seier over Norrøna). Det ble dessuten spilt flere private kamper (såkalte vennskapskamper) med 15 spillere på laget. Først en trekantmatch mot Mjøndalen og Norrøna, deretter mot Rex og Stjernen.

I det individuelle mesterskapet for Oslo og Omegn deltok Lars Østenstad i mesterklassen (han vant klasse 1 året før) og startet med to seire, men falt senere noe av og rakk ikke opp til premie denne gang. Forøvrig deltok Albert Gustafsson i klasse 2, mens T. Hansen, Gran og Olimb deltok i klasse 3 uten å ha den store lykken med seg, men fikk nok til gjengjeld nyttig erfaring. Man skal ha i erindring at Askerspillerne var nokså uerfarne sammenlignet med hovedstadsspillerne.

Den nordiske turneringen ble arrangert i Oslo denne sommeren. Lars Østenstad deltok i klasse mester og Albert Gustafsson i klasse 1, men med beskjedne plasseringer: Lars delte 7. plassen med Jørgen Sauren i mesterklassen, mens Albert delte 3. premien i klasse 1.

Etter at Asker ble kretsmester i 1937, var klubben kvalifisert til å delta Norgesmesterskapet for klubblag. Og motstander i første runde ble, ja nettopp: Oslo Schakselskap! Dette var naturligvis en alt for stor oppgave for Askers utvalgte, som nok fryktet et 6–0 tap. Når resultatet til slutt ble at OSS vant med 4 ½ – 1 ½, kunne Askerspillerne puste lettet ut, ikke minst fordi Lars Østenstad vant i stor stil over årets Norgesmester, Arne Krogdahl!

Litt fra beretningen 1939-40
Sesongen var forholdsvis vellykket, men fikk en ufrivillig stopp i april. Klubbturneringen hadde samlet hele 26 deltagere denne gang, men dessverre fullførte ikke alle. Lars Østenstad hadde som vanlig gjort unna alle sine partier, og det var usannsynlig at noen kunne ta ham igjen. Styret mente derfor at det ville være riktig å kåre ham til klubbmester, men dette ville ikke Lars gå med på, og dermed ble turneringen annullert. De andre klassene ble langt på vei ferdig spilt: Klasse B ble vunnet av Erik Olimb mens C-klassen ble vunnet av Per Gudem.

Klubben deltok også denne gang i Oslomesterskapet for lag.  Førstelaget spilte i klasse B (som den gang var den nest høyeste klasse).  Det vant over Norrøna, Stjernen og Bankfunksjonærene mens det ble tap for Bjølsen og OSS. Plassering: nr. 3. Forøvrig fortsatte vennskapskampene mot Bjølsen, Norrøna og Rex, riktignok uten stor suksess for Asker.

I det individuelle Oslomesterskapet deltok hele 7 Askerspillere. Lars Østenstad deltok i mesterklassen, spilte godt og ble nr. 3 i den harde konkurransen. Albert Gustafsson ble nr. 2 i klasse B.

Forøvrig er det tydelig at Lars hadde satt seg i respekt blant Oslokretsens spillere, for høsten 1939 ble han hentet inn som forsterkning til Stjernen, som denne høsten overraskende ble Oslomester foran Oslo Schackselskap som også den gang dominerte norsk sjakk.

Men klubbens deltagelse i Oslo-kretsen har nok også avslørt et behov for å øke spillestyrken blant klubbens øvrige medlemmer. Derfor ble tanken om en organisert undervisning lansert, og det ble valgt en person som skulle lede prosjektet. Vedkommende fikk trolig prestasjonsangst, for han forsvant fra klubben etter dette. Deretter besluttet man å kjøpe inn fem lærebøker til utlån blant medlemmene i håp om at dette kunne føre til den ønskede forbedring av spillestyrken.

Det var ikke så lett å skaffe seg sjakklitteratur den gang. Utvalget var lite og økonomien heller ikke den beste. Vi får likevel tro at forfatteren av de nevnte bøkene var heldigere med forklaringen av spillereglenes mysterium enn hva tilfellet var i den første norske sjakkboken, utgitt i Kristiania i 1830: Anviisning til at spille schach, dam og gnav- eller vexelspil. Her forklarer man springerens ferd på brettet på følgende måte:

Cavaillierne eller springerne springe 3 ruder, incl. at telle fra den første, som de marschere ud fra, og til den sidste, som de marschere paa, nemlig fra den sorte rude til paa den hvide, og fra den hvide til paa den sorte, ikke i lige linje, ei heller som løberne paa tvers, men i form av fjerde- parten af en cirkel, altsaa marschere de over alle figurer.

Denne morsomme utlegningen er hentet fra Oslo og Omegns historikk utgitt ved 25-års jubileet i 1950.

Etter at det verste krigssjokket hadde avtatt, forsøkte man å gjenoppta klubbvirksomheten høsten 1940, selv om det nok ble med noe redusert deltagelse av lett forståelige grunner. Mer enn noensinne trengte man likevel det pustehullet som en sjakklubb representerte. Det hele ble riktignok etter hvert noe krisebetont, og i beretningen for sesongen 1941 forteller sekretæren, Jan Theige, at avslutningsfesten ble særlig husket fordi Thorbjørn Hansen (senere kjent fotballspiller) og Albert Gustafsson ble ribbet for fettmerker til middagen!

Økonomisk var det også krisetid. Husleien på Asker Hotel hadde steget til det dobbelte, mens kontingenten var uforandret, dvs. kr. 10 pr. år. Styret, og da særlig kasseren, Tollef Hansen, vegret seg likevel for å øke kontingenten av frykt for å miste medlemmer. Det er grunn til å anta at kassereren (og nok flere i styret) måtte spe på med egne midler for å holde det gående.

Virkelig krise ble det imidlertid i 1942. Det var kommet et brev fra Forbundet om deltagelse i dannelse av et Europa Sjakkforbund. I likhet med de fleste andre norske klubbene ville Asker selvsagt ikke gå i lag med NS og tyskerne, og avviste høflig, men bestemt, forslaget. Det samme svaret ble gitt på en purring fra Forbundet i mai. Klubben så seg nå tvunget til å innstille all virksomhet, og klubbens materiell ble fjernet fra hotellet. (Det ble oppbevart hos Tollef Hansen til krigens slutt).

1945 – fred og gjenreisning
Det var tydelig at den positive holdning og optimisme som rådet etter at landet igjen var fritt, også smittet over på sjakkinteressen, og det meldes om godt fremmøte i klubben. Det ble avviklet klubbturneringer med god tilslutning, og noen av medlemmene deltok også i det individuelle Oslomesterskapet, som ble arrangert hvert år.

Klubben deltok også i kretsmesterskapet for lag, populært kalt Oslomesterkapet for lag. Som forholdsvis fersk klubb i Oslo-kretsen var det selvfølgelig ikke lett å gjøre seg gjeldende, men Asker gjorde likevel en respektabel innsats med sine to, sogar også tre lag. Suksessen var imidlertid ikke langt unna: Førstelaget greide å gå helt til topps i A-klassen i 1948, og fikk dermed rett til å delta i Mesterklassen neste år.


Stolte Askerspillere etter suksessen i OM for lag 1948
Bak fra venstre: Albert Gustafsson, Arpad Lehner, Håkon Hansen
Foran fra venstre: Ivar Bøhmer, Lars Østenstad, Karsten Balzrud

Legg igjen en kommentar

Design Olaf Hall Bedriftservice Foto: Torstein H.