Turneringer

Litt om klubbens turneringer

Av Thor Johansen

Fra klubbens begynnelse og frem til siste års klubbmesterskap (2008) kunne det teoretisk ha vært kåret 86 klubbmestere, dersom en slik turnering hadde vært arrangert eller fullført hvert år. Oversikten viser imidlertid at det bare er kåret 68 mestere.

Noe skyldes manglende rapportering, for eksempel når det gjelder årene 1923-24-25 og 1937. I disse årene vet vi at det ble arrangert turneringer, men dessverre finnes ikke sikre opplysninger om kåring av klubbmesteren. I 1924 kan det ha vært H. Kirkeng eller Kristen Hansen. I 1937 vet vi med sikkerhet at turneringen ble spilt ferdig, men resultatet er ikke gjengitt. Det er god grunn til å anta at vinneren var Lars Østenstad, som var klubbens suverent beste spiller – han beseiret årets Norgesmester, Arne S. B. Krogdahl, noen måneder senere!

Årene 1927, 1930, 1931 og 1932 preges av de dårlige tidene, og det er bare så vidt man greier å holde liv i klubben. Det har derfor neppe vært arrangert noe turneringer i disse årene, det finnes iallfall ingen opplysninger om dette.

Albert Gustafsson ble valgt til formann i 1932. For året 1933 finnes det i klubbens arkiv et turneringsreglement som han har laget – skrevet på en papp-plate med hempe av ståltråd! Følgende utdrag av reglementet gir et lite innblikk i de vilkårene klubben arbeidet under den gang:

 

Fremmøte senest kl. 21 (9)
Forfall godtas når det meldes før kl. 19.30 (7.30) spillekvelden…. Klasse 1 spiller med ur. Eventuelle tiloversblevne ur brukes i klasse 2 efter turneringslederens nærmere bestemmelse.
Såfremt turneringslederen finner det påkrevet…., plikter en spiller som er ferdig, å begynne nytt parti innen kl. 22 (10).
I turneringskontingent betales kr. 1,- og for disse penger opsettes 1 premie i hver klasse. I klasse III opsettes 2 premier hvis der blir flere enn 6 deltagere.
Tid: 36 trekk på 2 timer, derefter 18 trekk pr. time.

Dette ganske tøyelige reglementet skulle sikkert ta hensyn til de som hadde tungt arbeid og lang arbeidsdag. At det likevel (eller på grunn av?) dette smidige opplegg noen ganger ble vanskelig å sluttføre turneringen kan nok også i noen grad tilskrives den forholdsvis korte sesongen. Det var uten tvil høstonnen og våronnen som bestemte start og slutt på sjakksesongen! Derfor var det vanlig å samles ved sjakkbrettet i oktober for så pakke sammen i april.

Vi merker oss at man til tross for problemer med å avvikle turneringene, holdt fast ved den tids standard betenkningstid. Man ville ha tid til å fordype seg spillet!

Av lett forståelige grunner ble det ikke kåret noen mester under krigsårene. I 1940 fikk man jo helt andre saker å tenke på. I 1941 ble det faktisk spilt turnering, men den ble ikke ordentlig fullført. Lars Østenstad ledet klart og klubben ville derfor at han skulle anses som vinner og kåres til klubbmester, men dette ble avvist av den gode Lars. Resten av krigstiden ble klubben tvunget til holde stengt.

Etter krigen har det vært holdt regelmessige hovedturneringer (klubbmester-skap). Kun èn gang lyktes det ikke å kåre noen mester: I 1950 endte Lars Østenstad og Arpad Lehner på delt førsteplass, men fordi Arpad ble syk, ble det vanskelig å gjennomføre noen stikkamp. Etter forslag fra Lars sløyfet man utnevnelse av klubbmester dette året.

Disse såkalte hovedturneringer har vært holdt i vårsesjonen (med start i begynnelsen av januar). Som regel har det også blitt spilt høstturnering, men fordi kretskampene (Oslo-mesterskapet for lag) ble spilt i klubblokalene, kunne det noen ganger by på problemer med gjennomføringen. Denne måte å arrangere lagkampene på var likevel et positivt og spennende innslag i klubblivet. Klubbens medlemmer (også de som ikke deltok på lagene) fikk møte andre spillere og fikk nye impulser.

Registreringen av høstturneringen har dessverre vært nokså mangelfull, men etter at Øistein Magnussen (nå Yggeseth) overtok som turneringsleder i 1978 har både høst- og vårturneringene blitt mønstergyldig gjennomført – og arkivert! Det er et lykketreff for en klubb å ha en slik leder! For høstturneringene har det også vært positivt at de nevnte kretskampene ikke lenger ble avviklet i klubblokalet.

Fordeling av mestertitlene
Hvordan den enkelte spiller har lykkes gjennom årene, kan nok tilskrives forskjellige forhold, som for eksempel egen spilleform og konkurrentenes styrke det aktuelle året. Viktig er også antall deltagelser. Thor Johansen har deltatt i alle turneringer fra og med 1949 til og med 2005, kun med ett unntak: nemlig 1957, og plasseringen på tabellen er naturligvis til en viss grad påvirket av dette.

På listen finner man flere velkjente navn i norsk sjakk. Agdestein er representert med far Reidar og nest eldste sønn, Pål. Vi skulle gjerne hatt Simens navn der, ja gjerne Espens også! Familien flyttet imidlertid til Oslo i 1982, så det ble det ikke tid til. En god trøst for Asker er det allikevel at Simen rakk å bli Norgesmester som medlem av klubben før flyttingen.

Østenstad er et annet navn med en spesielt god klang i norsk sjakk, og for Asker Schakklubb har navnet en helt spesiell plass. Den dominerende spiller i klubbens første kvartårhundre hadde fornavnet Lars og vant klubbmesterskapet åtte ganger. Berge har dominert i enda sterkere grad i det siste kvartårhundre, med stormestertittel og syv ganger kåret til norgesmester! Ingen andre i Norge har klart det. Han er blitt klubbmester tre ganger, men etter 1986 har han ikke funnet anledning til å delta i disse turneringene. Til tross for at disse to er navnebrødre, er de ikke i slekt med hverandre. Et ganske spesielt tilfelle!

Derimot finner vi et annet familienavn hvor slektskapet er lett påviselig. Det gjelder etternavnet Dahl som er representert med søskenparet Ingrid og Fredrik. Ingrid ble klubbmester i 1989 og Fredrik i 1985! Finnes noe tilsvarende i norsk sjakk? Begge var også med på da Asker ble Norgesmester for lag for første gang i 1989, og de var begge blant de mange lovende ungdommer som Asker kunne glede seg over i sytti- og åttiårene. Ingrid var i en årrekke Norges sterkeste kvinnelige spiller. Begge har dessverre vært passive i de siste årene, men vi håper at de finner veien tilbake til brettet om ikke lenge!

Asker kan imidlertid glede seg over enda en kvinnelig klubbmester. Sheila B. Berntsen sto for denne prestasjonen i 1997, og dermed kan Asker vise til to kvinnelige klubbmestere! Var det noen som nevnte det svake kjønn? Sheila har for øvrig i en tid vært sitt kjønns sterkeste spiller i Norge. Hun er nå (anno 2005) rangert som nr. to. Sheila er for øvrig en glimrende sjakkpedagog, og har i flere år gjort en kjempejobb for ungdomsarbeidet i Asker.

På listen finner man selvsagt også Jøran Jansson, et velkjent navn i Sjakk-Norge.  Det er ikke usannsynlig at han etter hvert overtar førsteplassen på listen.

Stein Nygaard er også godt representert. Hans yrke som maskinist gjorde det imidlertid vanskelig for ham å stille opp så ofte som ønskelig mens han var på sitt beste som spiller.

Ett svar på “Turneringer”
  1. Tusen takk for dette, Asker Schakklubb! Dagens nøtt er også bra.

Legg igjen en kommentar

Design Olaf Hall Bedriftservice Foto: Torstein H.